|
|
Press
Press releases from Euro League
|
|
|
Etter en sur uavgjort
Etter en sur uavgjort der vi fikk et mål feilaktig annullert må vi bare gå videre og lete etter de små hverdagsgledene som Bjarte Arneson skriver om:
Kiling er egentlig ikke noe spesielt. Det er bare berøring. Effekten ligger i at det er noen andre enn deg selv som står for berøringen, og at du dermed ikke har kontroll over det som skjer. Eksakt samme handling gir altså et helt annet resultat når noen andre utfører den.
På samme måte som det er vanskelig å kile seg selv, fremstår en matpakke som et fåfengt forsøk på overraske seg selv. Du gjør et halvhjertet forsøk - tidlig på morgenen legger du kanskje litt garnityr på brødskiven i en vennlig gest til ditt fremtids-selv - men du lurer ingen, om noen timer vil du åpne denne tidskapselen uten synlige tegn til begeistring.
Men en sjelden gang er man i en situasjon der noen andre har laget en matpakke til deg.
Sett gjennom andres blikk gis det velkjente nytt liv. For alt er kjent, men allikevel ukjent. Ost og skinke, javel, men hva er dette andre? Bladpersille? Og kanskje majones istedenfor smør, muligens litt pepper, og paprika istedenfor agurk. Du ser på ost-og-skinkebrødskiven med et nyforelsket blikk. Who are you? Som et skakkjørt forhold får en opptur etter en hotellweekend i en storby, blir en gnist tent mellom deg og et pålegg du plutselig ser i et nytt lys.
Men viktigere enn pålegg og tilbehør er det mellommenneskelige. I alle situasjoner der det finnes en avsender og en mottager, oppstår det nemlig også et rom for fortolkning: Idet man gjør noe for andre, gjør man samtidig et forsøk på å forstå og imøtekomme den andres ønsker og behov.
Som når noen bærer et brett med saft og melon til barn som spiller fotball i hagen, varmer en gryte med suppe til en sent hjemkommen skiløper, eller plasserer yndlingsbrusen på nattbordet til en rekonvalesent. Behovene er åpenbare, men i alle tilfellene gir det mottageren følelsen av å bli sett.
Og dette - følelsen av å bli sett av et annet menneske - er noe som rører ved oss. Noen bryr seg. «Jeg kjøpte med en kaffe til deg.» «Jeg tenkte du kanskje var sulten.» «Her er litt vann i tilfelle du er tørst.» Små samhandlinger som dette er sosialt garnityr som løfter en ellers ordinær morgen og gir den en piff.
For tenk: Noen har hatt deg i tankene idet de smurte denne matpakken, de har sett i kjøleskapet og tenkt på hva du liker, og basert på dette har de laget matpakken du nå pakker opp med stor forventning.
Hun som smurte den blir overhodet ikke berørt av sin egen matpakke.
Du, derimot, du kjenner at det kiler.
Matpakker som andre har smurt er en kilde til begeistring.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|